Vi brukte ikke bomull og rått, lenge på reisen vår pizza mi tilnærming mi vits fra Italia. En verden som passer godt til store klassikere, som pizza napoletana, focaccia genovese, quella barese og piadina romagnola. Un vero fattore di unità nazionale: si parte della fughiascia di Gordona (Sondrio), che tra i suoi ingredienti prevede la farina di men, og dall'altoatesino nådde all'extreme Sud, med den barokke smaken av pizzolo di Sortino. Spesso, più che pizze, somigliano a delle torte salate, come ad esempio lo smacafam trentino, la torta pasqualina ligure, l'erbazzone reggiano eller pizza con la scarola napoletana. Nok en gang, hvis du prøver fylt pizzeria, spis den ferske pizzaen, åpne chichì ripieno ascolano, Gaeta tiella, pugliese calzone og campano og ragusana scaccia. O da farcire, sull'esempio della piadina romagnola: bastithinke, ad esempio, alla cake al texto umbra.
Fisk, maiale og... sambuco
Ta med krydder, det er det fisk sammenligne med nella tiella di Gaeta, basert på calamaretti; eller i chichì ripieno ascolano (typisk, in realtà, di Offida), med tonno, acciughe, carciofi, peperoni, capperi og oliven. Mitt siv i piscialandrea imperiese e nello sfincione palermitano (con le acciughe). Veldig enkeltall'opposto, numerosissime "focacce" Emilianopaloma tra gli ingrediens compaiono spesso lo strutto og ciccioli. Quanto agli ingredienser più insoliti, un posto d'onore spetta certamente alla "vastedda cu sammucu", en "nfigghiulata" typisk for Troina (Enna), condita condita con sambuco blomst.
Poeti, prinsipp og ammiragli
Più piccante? Enkelt svar: più "hot" versjon av den kalabriske piattaen eller magari av den "raske" varianten av lestopitta di Bova (Reggio Calabria). Giocando invece con la storia di queste pietanze, possiamo individuare quella più “poetisk”: piadina romagnola, sett at den fulgte med battezzata da Juan Pascoli. bakker gammel? Vanskelig å stabilisere, det er også vanskelig å stabilisere kaken i umbraen såing som den romerske "morkaken" er beskrevet. Catone den gamle i Agri Culture, mor til alle pizzaene våre. Den mest kjente er absolutt den napolitanske pizzaen, den mest omstridte è absolutt scacciaen, cui paternità è rivendicata sia da Ragusa che da Modica. Scaccia che probabilimente si aggiudica også il prize di pizza mer kunstnerisksett at han så farcituraen med det typiske brettet som er en sann og ordentlig kunst. Più fedele? Lucan-gaten, som kommer som gaver i anledning ekteskapet. Più ribelle è invece la focaccia genovese: folket, på 1500-tallet, den fullendte perfino Under i begravelsen, like mye som il vescovo Mateo Gambaro Dovette griper inn for å begrense fenomenet. Più battagliera è senza dubbio la piscialandrea imperiese, che deve il suo nome all'ammiraglio della Repubblica di Genova Andrea Doria, che mucho l'amava. Den edleste? Catanese scacciata, Francisco Rodrigo Moncada, faderlig prinsipp, chen nel 1763 la volle sulla sua tavola i anledning Natale. mynte pizza più «gave»accanto alla semper amatissima Margherita, er utvilsomt den Tiella de Gaetain cui pare abbia messo il nasone nientemeno che il re borbonico Ferdinand IV. Tutti cibi di strada, vår focacce. Min styrke hvilken mer "på veien" è lo sfincione palermitano, a giudicare dal grido dei venditori bulanti che un tempo risuonava tra i vicoli della città: «Va tastalu! Scarsu r'ogghiu e chinu i pruvulazzu!» Ossia: «Assaggialo! Scarso de olio e pieno de polvere della strada!
Napoleonsk og romansk tonde
Absolutt, etter pizzaen og fokuset i Italia har vi også alle de stekte paiene, rhyme fuori perché altrimenti si aprirebbe un mondo altrettanto vasto. De tusen variantene, tradisjonene og nei, av den napolitanske pizzaen: capricciosa alle marinara, de fire formatene alle prosciutto og sopp. I per lostivale sving, den pizza al pieto men hvis du finner det også på samme måte deiger diversi: quelo Napolitansk klassiker, morbido ma non gommoso, dal cornicione alto; oppure whatlo Romano, diffus i Sentral-Italia, mindre idratato og i cui er pizzaen tynn og sprø. Senza narrare, poi, i formati più particolari, como la “pizza til t-banen"oppfinner en vico equense negli år 40.
til taglio
Til en mangfoldig ankertypologi tilhører taglio pizza, direkte etterkommer av den toskanske schiacciataen og den romerske bianca-pizzaen: spesielt prestisjefylt som basate sulla "romersk teglia”, impasto inventato negli anni 90 dal pizzaiolo Romano Angel Iezzi, il som har introdusert konseptet "høy idratazione" nell'impasto (fra 75 til 90%) ved bruk av ferskvann og lievitazione i cella kjøleskap: resulterende, en impasto med tykk alveolatur, il bakgrunn som har en deilig crosticina og i komplekset , et lett og fordøyelig stykke.
tantehistorie
derfor, ecco den "nesten definitive" guiden en pizza, piadina og focacce d'Italia, med loro storia og tilberedning av loro beskrevet per sommi capi. MIN, se conoscete også andre typologier regionali, locali eller di quartiere, fatecelo sapereDet nye kapittelet skal snart skrives.
